En drømmefabrikk

14430169236_c109d3cd26_bHva er det som har gått galt, når noe av det mest tilfredsstillende man kan tenke seg i livet er å tilbringe time etter time i en mørk blackbox? Når det er dér, i et rom uten lys, uten vinduer, i et firkantet hull, at man kjenner den største frihetsfølelsen?

Det starter alltid i en tom, sort boks. Man har kapitalen av sine egne idéer i kombinasjon med kreativiteten til menneskene man jobber med. Det kan bli alt eller ingenting. Alt står og faller med forståelse for og aksept av den felles kontrakten: fiksjonsverdenen. Teater er magi. Eller galskap. Eller idioti. Eller litt av alt. Teater er grenseløst og fullt av hindringer, det er samarbeid og konflikt, det er fellesskap og autonomi, det er musikalitet, lytting og psykologi. Teateret kan romme sterke møter eller dyp kjedsomhet og irritasjon. Det er øyeblikkets kunst, det er forgjengelig, som livet. Det setter våre liv i ramme, skaper perspektiv, utfordrer.

Det er alltid så mye mer å lære, så mange uutforskede aspekter, så mye å strekke seg mot. Jeg elsker teater i alle dets former og fra alle vinkler; som publikummer, som analytiker, som instruktør, som skuespiller og som lærer.

Her vil jeg dele mine tanker, idéer og oppfatninger om teater, politikk og pedagogikk, og forholdet mellom disse tre. Jeg vil forhåpentligvis inspirere noen, og spesielt håper jeg å bidra til å heve ambisjonsnivået når det gjelder scenekunst for og med barn og unge i Norge.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *