Et annet liv

Township

Det er per i dag 7,4 milliarder mennesker i verden. Og for de fleste er livet på mange måter ikke annet enn en overlevelseskamp.

Den siste tiden har jeg tenkt mye på hvor lite jeg faktisk vet om menneskers virkelige utfordringer rundt om i verden. Og da mener jeg ikke tall og fakta. Jeg er godt orientert fra nyhetsbildet. Men jeg aner ikke hva det vil si at livet er en kamp, eller hvordan det er å leve under helt andre forutsetninger. Jeg vet ikke hva det gjør med et menneske utover det jeg har sett på tv. Men det er ikke en erfaring. Jeg vet ingenting, ingenting om verden.

Mange steder er tilværelsen på helt andre premisser. Noen har ikke så mye valg mellom ondt og godt. De prøver bare å overleve. De risikerer livet i flyktningebåter over middelhavet, eller tvinges ut i livsfarlig kriminalitet som konsekvens av mangel på sosiale velferdsordninger.

Jeg vet egentlig ikke om jeg hadde stjålet, ranet eller til og med drept, om jeg stod på randen av egen eksistens.

Jeg vet ingenting. Jeg kan pynte meg med vakre ord, men jeg har ikke peiling på hva livet er for en som ikke er født midt i jordas smørklatt. Jeg har ikke snøring. Jeg har vokst opp i en gigantisk kremkake, vært polstret mot all fare og smerte. Jeg vet ingenting om hvordan livet er for gjennomsnittsmennesket på jorda. For jeg har aldri virkelig kjent det, jeg har aldri møtt det.

Men nå skal kanskje få lov til å lære litt mer.

Cape Town Overview

Den 13. februar flytter jeg til Cape Town, Sør-Afrika. Byen med de store motsetningene. Den er kjent for å være en av verdens vakreste, men 2750 årlige drap gjør den også til en av verdens farligste byer. Lovløse kriminelle gjenger dominerer de store townshipene som omkranser byens sentrum. Apartheidregimets historie hviler fortsatt som en mørk skygge over den segregerte byen. På øya Robben Island, like utenfor Cape, satt Nelson Mandela fanget, og Cape Town er fortsatt en svært raseinndelt by. Narkotikakriminaliteten er høy.

Men alt det største i livet kommer med en risiko. Enten det er å inngå et kjæresteforhold, ekteskap, få barn, eller flytte til et annet kontinent. Man må alltid ta sats, velge å hoppe i det, eller la være. Jeg er ikke i tvil om at jeg ønsker å ta risikoen. Jeg gleder meg mer enn jeg kan huske å ha gledet meg til noe på flere år. Nå håper jeg bare at det blir meningsfullt, og at jeg får bidra i arbeidet på en god måte. Jeg gleder meg til å jobbe på et prosjekt som garantert vil løfte meg ut av min norske, behagelige boble. Og kanskje vil den bobla sprekke for godt. Jeg håper det.

—–

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *